Opplysningstid og revolusjoner

Opplysningstid og revolusjoner

28. august 2017

Husker du? s. 15

1. Framskritts tanken gikk ut på at folk løsrev seg fra de gamle tankene om at livet ditt var bundet til en skjebne bestemt av gud. Nå kunne du selv søke lykken og et bedre liv. Ord som ensomt, ubehagelig, dyrisk og kort beskrev fortidens liv godt. Nå ville folk forandre samfunnet, og folkets fornuft tok nå over tankene. Dette første til at overtroen kunne overvinnes.  Folk ville nå se fremover og det var morgendagen som var viktig.
2. Det Francis Bacon mente med at "kunnskap er makt" er at når folket nå klarte å løsrive seg fra tankene om det overtroiske, kunne han nå på vise ting som at jorda ikke er sentrum i universet, at jorda ikke er flat osv. Før var hørte vitenskapen til kirken, mens nå var det ekte vitenskap og bevis som la grunnlag for sannheten.
3. I de første årene ble kunnskapen snevert spredt blant eksperter på latin. Det var derfor vanskelig for allmennheten å følge med. Etter hvert ble flere tekster skrevet på morsmålet og kunnskapen ble spredt gjennom aviser og tidsskrifter.
4. Naturrettsstanken gikk ut på å løsrive seg fra de gamle tenkemåtene om at makten hvilte i siste instans på guds vilje, at det skulle være en konge som hadde all makten. Nå ble alle mennesker født med noen rettigheten ingen kunne ta ifra dem, og naturretten sto over de konkrete lovene i samfunnet. Disse kunne ikke etterprøves at noen myndigheter.
5. John Lockes politiske filosofi dreide seg hovedsakelig om at naturlige rettigheter. Han kritiserte ideen om at kongen hadde fått mandatet sitt fra Gud, og begrunnet hvorfor kongens makt overfor folket var begrenset.

Husker du? s. 18

1. Hovedårsaken til misnøyen var at britene krevde mer skatt fra koloniene. Dette sto i strid med prinsippene som lå til grunn for "The Glorious revolution"
2. 4. Juli 1776. Koloniene betraktet seg ikke lenger som en del av Storbritannia. Alle mennesker er født like og alle har like rettigheter. Alle har muligheter til å søke lykke.
3. Det finnes ikke så tore og mange forskjeller. Ulikheter: John Lockes mente ikke at kongen var utnevnt av Gud. Folket hadde ikke muligheten til å avsette makten om de var uenig. Om man var misfornøyd i styremåten hadde folket muligheten til å trekke makten tilbake.
4. Hovedtanken til Jefferson var frihet. Jefferson mente at myndighetenes oppgave var å sikre retten til liv, frihet og streben etter lykke. Ironien i det hele er at han selv hadde 600 slaver og brukte de som egen eiendom, for å drive en plantasje som het Monticello.
5. Grunnloven innhold var at de tretten delstatene selv hadde frihet og mulighet til et selvstyre, men alle var bundet under en felles president, lovgivende forsamling og høyesterett.

Husker du? s. 20

1. Mentalitetsendringen er inspirert av Amerikas nye tenking, og dreier seg om det samme. Før tenkte folk at kongen var innsatt av Gud for å passe på at samfunnet var slik Gud hadde ordnet det. Om du gikk imot samfunnet og kongen ble du hardt straffet. Den nye tenkemåten ga rom for rettigheter til alle i samfunnet. Det var en mer humanitært syn. Nå skulle alle myndigheter styre på grunnlag av allmennviljen.
2. Folkesuverenitetsprinsippet  går ut på å prøve tilfredsstille alle de forskjellige uenighetene til en allmennsvilje. Folk kan rådføre seg og rådslå seg imellom om de forskjellige uenighetene. Deretter vil det bli gjort et vedtak som vil være rettferdig.
3. Politisk og økonomisk krise. De hadde vært involvert i en rekke kriger. Kongen hadde ikke sørget for å dekke utgiftene ved å øke skattene. Kongen kalte inn stenderforsamlingen fordi ingen ville gi flere lån til Frankrike.

Husker du? s. 27

1. De viktigste begivenhetene i 1789 var når de valgte utsendingene møttes i Versailles, at tredjestaten erklærte seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling, de fikk en ny grunnlov, 14. juli brød det ut opprør mot makten. Kongen ble avsatt og halshugget, det samme gjaldt dronningen
2. De mest sentrale ideene var å være universell, altså gyldig "for alle folk, alle land og alle tider".
3. Jakobinerne kom inn med mange representanter i den lovgivende forsamlingen. Der fikk de vedtatt lover rettet mot rojalister og tidligere fiender av revolusjonen. Samtidig gikk det dårligere i de fortsatt pågående krigene med utandet. Mange fryktet statskupp fra både kongetro krefter og jakobinere. Frankrike var igjen på vei inn i kaos.
4. Den nye grunnloven fungerte i perioden 1795-99. I praksis var det direktoriet som ledet landet, men styret var preget av handlingslammelse og korrupsjon. Presset fra både frustrerte aristokrater, rojalister, borgere og misfornøyde arbeidere gjorde direktoriet mer og mer upopulært.

Husker du? s. 33

1. Han gjennomførte en rekke ideer som var basert på revolusjonens ideer om likhet og frihet. Det nye regimet slo fast prinsippet om likhet for loven. Sentralisering av statsapparatet, nasjonale standarder for utdanning, forenklet skattesystem, avskaffelse av kirkelige domstoler og felles lovgivninger roet samfunnet.
2. Se forrige svar.
3. Han drev en offensiv utenrikspolitikk. Han etablerte en framrykning i Italia i 1797 for å vise resten av Europa at han hadde tenkt å gjøre Frankrike til Europas dominerende stat igjen. Han solgte territorier til USA. Han fortsatte å invadere, nå Storbritannia, så andre steder i Europa. Han utvikler det hellige romerske imperiet.
4. Han invaderte Russland, men de trakk seg tilbake og Napoleons soldater døde av sult. Franskmennene ble senere beseiret av en Europeisk koalisjon.
5. Wienkongressen hadde som mål å få forhandlet seg tilbake rettigheter de hadde mistet under krigen, spesielt grensene. Europakonserten handlet om et overnasjonalt samarbeid for å opprettholde maktbalanse.

Husker du? s.  38

1. Den direkte årsaken var at kreolene var lei av monopol og benyttet anledningen til å starte frigjøringskamper.
2. De latinamerikanske statene erklærte seg som republikker.
3. Årsaken til revolusjonen i 1830 og 1840 var at en ny konge hold fast på Napoleons gamle prinsipper om likhet for loven, og andre.  Denne kongen ble drept og den nye kongen tok pari med kirken og adelen. Først da kongen oppløste parlamentet og innskrenket stemmeretten brøt det ut en ny revolusjon.
4. De viktigste følgene var at bønder og andre fattige arbeidere gikk ut i gatene. De det fremmet sosiale reformer. Det ble en nyvalgt president. Alderspensjon og næringsfrihet ble innført. En ny grunnlov ble utformet. En innledende debatt om ytringsfrihet reiste seg.