Norsk og Historie

Spillet "PUBG" er en adaptasjon fra filmen Hunger Games. Filmen går ut på at en gruppe personer blir plassert innenfor et området. Målet er å overleve. Området blir mindre og mindre etter hvert i filmen. De blir utstyrt med våpen i starten av runden, og etter hvert blir også utstyr sluppet ned i fallskjerm inn i området. Jeg synes spillet er en god adaptasjon. Forskjellen fra filmen til spillet er at du i spillet blir flydd over en øy, hvor du selv velger hvor du skal lande. Du lander ofte ved en by eller et hus hvor utstyret ligger inne i bygningene. Den som er raskest og mest heldig får det beste utstyret. Dersom du havner utenfor området har du 2 minutter på å komme deg inn i det nye valgte området, eller vil du dø. Jeg mener det er en god adaptasjon, fordi det ville blitt for kaotisk om alle skulle startet på samme plassen. Det fungerer bedre å bli spredt utover en stor øy, da området det er tillat å kjempe...

Oppgave 2 i margen) Jeg kjenner igjen forfatterorientert lesning fra diktanalyse i norsktimene. Ofte har forfatterens bakgrunn mye å si for hvordan vi kan tolke diktet. Og om vi kjenner til tankene og personligheten til forfatteren kan vi tolke for eksempel diktet på en annen måte. Leseorientert lesning kjenner jeg igjen fra diskusjoner i norsktimene. Mange har forskjellige oppfatninger av en tekst. Dette er fordi forskjellige folk er formet av sin egen tid, erfaringer osv. Jeg mener alle tolkninger av en tekst er like gyldige. Som beskrevet i oppgave 2 kan personenes forskjellige tolkninger av en tekst variere fra hvordan folk er formet av sin egen tid, erfaring osv. En "rimelig tolkning" er den tolkningen som flest ville hatt. Det som "ligger i lufta". Den er ofte påvirket av forfatterens bakgrunn. Forfatterorientert lesemåte har fokus på forfatter. Den har en klar sammenheng mellom forfatter og teksten. Man kan knyte all teksten til bakgrunnen/biografi...

Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem. En regndråpe! Jeg ser på de høye huse, jeg ser på de tusende vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn. Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem. De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte. Jeg ser på de velkledde herrer, jeg ser på de smilende damer, eg ser på de lutende hester. Hvor de gråblå skyer blir tunge. Jeg ser, jeg ser... Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig… Av: Sigbjørn Obstfelder ANALYSE I første og sjuende strofe har alle de tre verselinjene like mange stavelser. Ellers i diktet er mønsteret forskjellig. Diktet har til sammen ni strofer med antall verselinjer: 3-2-1-3-2-1-3-1-3. “Hvor de gråblå skyer blir tunge”: bryter ut med 3-2-1 mønsteret og rytmen. Dette tror jeg kanskje Obstfelder gjør for å poengtere den siste strofen. ”Hvor de gråblå skyer ...